HEI SOMMER


Hei solståler! For et vær som blir servert i Oslo om dagen! Gjør meg oppriktig glad. Nå styrer jeg rundt i leiligheten, vasker og rydder. Vi flyr til et (enda) varmere strøk i morgen og da må ting være på plass i leiligheten. Nytt sengetøy på sengen og nyvasket gulv. Det er den beste følelsen å komme tilbake til! Til et rent og ryddig hjem. Da kan man på en måte fortsette ferien litt hjemme. Skal snart begynne å forberede litt mat til i kveld og, da får vi middags-besøk av fineste Carro! Carro er en ekte racer på interiør og ideer så blir nok en del snakk om den lille mini makeoveren jeg har tenkt meg at stua skal få gjennomgå nå i vår. Tenker det blir en litt mer mørk og maskulin touch på det hele. Nå har jeg jo fått samboer også så syntes det er en fin tanke at vi kan skape vår leilighet sammen. Ut med gamle minner, inn med nye.

Ha en fin dag i sola! Kommer et litt mer personlig innlegg i kveld ang modellbransjen <3

TANKER PÅ EN ONSDAG

Jeg er en veldig lett påvirkelig person. Skal alltid tenke og fundere på ting. Ta inn over meg alle inntrykk, stemninger og følelser. Lese rommet, lese mennesker, studere. Det kan bli mye til tider, spesielt når mennesker jeg er glad i har det vondt. Da føler jeg veldig på det. Føler veldig på ting. Så sykt urettferdig mennesker og livet kan være.. 
Men det som er bra med å være (sensitiv..?) er at små ting har sykt stor betydning og den minste ting kan vende en litt kjip hverdag til lysglimt.
Som i dag da jeg går ut av døra i bare genser og sola står i ansiktet mitt. Tusler av gårde for å møte kjæresten som kommer hjem fra jobb på en blå by-sykkel med verdens største smil. Roper hei med den fine bergenser stemmen sin og kysser meg på panna. Sånne små, kanskje ubetydelige ting gjør meg glad.
Og når den følelsen kommer blir jeg litt glad av å være meg selv også. 
Apropos by-sykkel. Tenker at i år er året hvor jeg skal få meg by-sykkel. Syntes det er sånn skikkelig hyggelig å sykle rundt og bare observere. Har jo en sykkel stående her hjemme, men er så redd for å miste den. Derfor tør jeg ikke bruke den. Haha.
Jeg var det barnet som ikke lot de andre leke med lekene mine fordi jeg var så redd for at de skulle bli ødelagt eller mistet. I voksen alder så er jeg veldig avslappet i forhold til om andre ødelegger eller mister noe jeg eier. Jeg låner mer enn gjerne ut klær til
venninner og stylister og har nach i leiligheten med høye hæler og sigg på balkongen. Uten så mye å tenke en tanke på at ting kan skje. Men om jeg selv ødelegger eller mister noe SELV da er det ganske katastrofe i hodet. Ganske rart egentlig…
By-sykkel it is med andre ord. Må lete etter ny hjelm som ikke lager 80-talls vipp på håret. Hjelm er sykt viktig dere. Jeg har flere nære som har falt på sykkel og kommet nesten uskadet fra det, minus at hjelmen ble delt i to. Bruk hodet, er ikke så sjukt viktig å se fashion ut hele tiden girls.

Vesken fant jeg på en vintage sjappe i New York. Eller jeg fant den egentlig ikke.. Jenta foran meg i køen stod med den på armen og jeg hadde seriøst fulgt med henne i nesten en time for å se om hun kaaaanskje tilfeldigvis la den fra seg. Her kommer det som heter stirreblikket inn (Eller morder-blikket som Kristine kaller det. ) Jeg stirret og stirret, dama tviholdt på veska. Men da hun stod i kassen skulle betale kom vintage-lykken min seilende inn fra himmelen. Det hadde seg nemlig sånn at hun ikke hadde dekning på kortet for hele beløpet. Så da. Ja da ble veska min. Kjære vintage-shoppe-flaks kan du bare være så snill å aldri forsvinne. Nå er mr Burburry og jeg bestevenner hele sommeren. Han har forresten gummi i bunnen så er perfekt for parken og lange sommernetter.

Nå er det grilling på balkongen. Ha en fin kveld herfra <3